Fasade isolasjon – fasadesystemer

Puss på isolasjon er en løsning som blir mer og mer aktuell med tanke på etterisolering av eldre og også litt nyere bygningsmasse. Både komplett etterisolering av større bygg og eneboliger, samt etterisolering av kjellere og sokler er løsninger som er økonomiske og miljøvennlige. Men løsningen er også fullt mulig å benytte på nybygg.

Pussens hovedfunksjon er å opptre som en klimabeskyttelse- holde vannet på utsiden av bygningen!

Puss på overflater er tradisjonelt et tynt sjikt mørtel på underlag av naturstein, tegl, betong, Leca, porebetong eller annet (kvist og halm blir også brukt der det er mangel på tyngre byggematerialer). Moderne pussete fasader kan bestå av andre underlag; isolasjon (EPS og mineralull) og pussbærende plater. Disse har andre krav til bindemidler, heft og funksjon.

Mens kalk og sand tidligere ble håndblandet for disse formålene; består pussmørtler i dag av en ferdigblandet miks av sand, sement og kalk, med eller uten pigment og tilsetningsstoffer. Moderne pusser - og da gjerne sluttpusser, kan også være på basis av silikat, silikonharpiks eller akryl. En puss kan benyttes både ute og inne- men avhengig av bruksområde og belastning må den bygges opp forskjellig.

En pusset fasade kan brukes på nær sagt alle bygg og i de fleste klimaer, da en pusset fasade er vedlikeholdsvennlig og holdbar. I tillegg til de gamle bygårdene benyttes det i dag puss på bygninger som strekker seg fra offentlige bygg, privathus, kontorer, høyhus, uthus, inne og ute. Hvordan den pussete fasaden bygges opp er avhengig av økonomi, klima og bygningstype. Ettersom det i dag finnes flotte og lette fasadesystemer; gir dette også store muligheter for å bygge også i høyden og med en mer utradisjonell murarkitektur.

Puss har som tidligere nevnt, blitt brukt i århundrer for å forbedre eksteriørveggen mhp klimabeskyttelse. Ulike land har gjennom århundrer utviklet egne tradisjoner for påføring og utseende samt behov for beskyttelse. Disse regionale variasjonene gjør derfor at en pusstype og oppbygning som fungerer godt i Sør-Europa eller Mellom-Europa, ikke nødvendigvis er tilpasset klimaet og belastningen i Norge.

Sintef Byggforsk har stilt krav til at en slagregntett mineralsk puss skal bestå av tre sjikt pussmørtler bygget opp etter prinsippene sterkest og grovest innerst, svakest og finest ytterst. Denne oppbyggingen er viktig for å sikre kapillært sug til overflaten og en spenningsoppbygging som forhindrer bla. bom. Det siste sjiktet kan erstattes av en dampdiffusjonsåpen maling- for eksempel Silikatmaling. Denne pussoppbyggingen gjelder både ved rehabilitering av eldre teglsteinsbygg og ved pussing av moderne underlag som Leca, isolasjon og plater. Selv om materialene er forskjellige er kravet at pussen skal holde vannet på værsiden. Det skal allikevel ikke være så tett at det går ut over dampdiffusjonsåpenheten som er viktig både for inneklima og pussens holdbarhet.

Hvor kan man benytte puss på isolasjon og når på året?

Med pussisolasjonssystemene, får byggherren en kombinasjon av en varig, en isolerende og en pusset fasade.
Pussisolasjonssystemene benyttes til nybygg og rehabilitering hvor man ønsker en sterk og vakker overflate kombinert med reduksjon av varmeutgifter. Systemene er godt egnet til både små og store bygg, men man må være oppmerksom på de ulike detaljene og løsningene for å få et tilfredsstillende resultat. Man kan ved rehabilitering løfte det estetiske uttrykket, og systemet gir rom for arkitektoniske muligheter ved nybygg. Systemene er relativt enkle å montere, og ettersom alt arbeid foregår på utsiden av huset, unngår man bl.a. utflytting av beboere og kjedelige kuldebroer.
Puss på isolasjon krever de samme forhåndsregler som for vanlig pussing mht. når man kan gjøre det i løpet av året: Planlegging på vinteren/ våren og igangsetting og sluttbehandling i løpet av sommeren. Da er bygningen klar for å møte den norske vinteren.

En kort beskrivelse:

Puss på mineralull består av mineralullplater som monteres på en fuktsikker bakvegg. Puss på mineralull har en stor fordel ved at den kan benyttes på bygninger med brannkrav. Videre er mineralull spesielt godt egnet på bakvegg av betong. Mineralullplatene pusses med en spesialtilpasset fiberarmert og forsterket puss og sluttbehandles med ett av de tilhørende sluttprodukter. Isolasjonen monteres mekanisk eller limes på de fleste underlag. Det benyttes egne sokkelprofiler og plugger tilpasset bakveggen.
Utformingen av disse pluggene forhindrer bl.a. kuldebroer.

Puss på EPS bygges opp tilsvarende, men det benyttes EPS-plater. EPS har en stor fordel mht. lydreduksjon, og er litt rimeligere enn puss på mineralull. Isolasjonsverdien er den samme som for mineralull.
Ved materialoverganger er det svært viktig at det detaljeres med dilatasjonsfuger for å forhindre oppsprekking. Isolasjonen har vanlig tykkelse fra 50 til 200 mm, men løsninger med 30 mm er også mulig, og alle delmaterialene er tilpasset hverandre.

Fukt og isolasjon

Puss på isolasjon er utsatt for fuktpåkjenninger, og prosjektering og utførelse bør være nøyaktig og grundig. Dårlige løsninger vil medføre fuktinntrenging og senskader som frostsprengning, mugg m.v. Et system kan godt ha teknisk godkjenning og tilfredsstille de teoretiske kravene, men prosjekteringen, detaljeringen og ikke minst utførelsen vil være avgjørende for levetiden på systemene.
I sterkt vær- og slagregnsutsatte områder bør man være svært forsiktig med å benytte puss på isolasjon. Selv den minste punktering av værhuden/ pussen vil medføre at store vannmengder trenger inn i isolasjonen. Denne fukten vil ofte ha problemer med å tørke ut innen et nytt regnskyll inntreffer, og da kan du selv tenke deg hva som skjer videre.

Estetiske forandringer

Bruken av etterisolering medfører en estetisk forandring. Det stilles derfor krav til takutspring, og det medfører dypere vinduskarmer, endringer i sokkel mm. Tykkelse på den valgte isolasjonen (vanligvis
50-200mm) velges ut fra krav til isolasjonsverdi og begrensninger i det estetiske uttrykket. Men ved tilpasninger og skreddersydde løsninger kan selv et gammelt bygg beholde smyg, buer, brystninger og trekninger. Den kan benyttes i kombinasjon med andre materialer og systemer og samtidig beholde den pussete helhetlige overflaten.

FASADE SYSTEMER

Fasadesystemer, energi og miljø

Den pussede fasaden er et velkjent element i norsk arkitektur, og omfatter mange stilarter fra hele Europa. Kravene til eksisterende boligmasse og ikke minst fremtidens forretnings- og boligbygg blir imidlertid stadig skjerpet. Tidligere tiders høye energiforbruk skal reduseres som følge av en økt miljø- og ressursbevissthet.

Fasadesystemene er miljøvennlige

Med riktige fasadesystemer yter du ditt bidrag for å skape en bæredyktig balanse, da disse minimerer CO2 utslipp pga. lavere energiforbruk. Ved å bruke produkter basert på naturmaterialer garanteres fasaden lang levetid.
Fasadesystemene er bærekraftige løsninger og er gjennomtestet.
Gode systemer betyr lengre levetid med bedre detaljer som krever mindre vedlikehold.

Fasadesystemene er komfortable

Ved bruk av et gjennomtestet og teknisk godkjent fasadesystem sikres en god isolering og minimering av kuldebroer. Med riktige løsninger unngås fuktopphopninger, dårlig inneklima, svertesopp, korrosjon i betongarmeringen, forvitringer og avskallinger. Her får du både "bokomfort" og "vedlikeholdskomfort".

Fasadesystemene er energibesparende

Ikke minst vil et godt fasadesystem være energibesparende på grunn av levetiden. Lengre levetid betyr mindre energikrevende vedlikehold. Den mest innlysende energibesparelsen oppnås ved høy isoleringsgrad, noe som kan direkte avleses på strømregningen.

Fasadesystemene er fleksible

De mest utbredte pussede fasadesystemene på markedet i dag kan deles opp i to hovedbolker: Puss på isolasjon og ventilerte pussede løsninger.
Systemenes oppbygging gjør at de kan tilpasses alle slags bygninger.
Store, små, høye, lave, gamle og nye, buede og flate.
Noen ganger er det bare fantasien som setter grensen.

Kilde: www.weber.no, datert: 15.01.2015