Betong

Betong har lange tradisjoner som byggemateriale, og er i dag det mest brukte byggematerialet i verden. Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid.

Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet.
Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av for eksempel bygninger, industrianlegg, broer,tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.

Legfolk har lett for å forveksle betong med sement i den forstand at de sier «sement» når de mener «betong». Sement er pulveret som blandes med vann, sand og stein. Betong er byggematerialet som blir resultatet av denne blandingen. Betong er et mer eller mindre flytende materiale rett etter blanding, og er derfor lett å forme. Men etterhvert som hydratiseringen pågår gjennomgår betongen en herdeprosess og blir et fast materiale. Utstøping og bearbeiding må foregå i løpet av få timer etter blanding, mens betongen fremdeles er mulig å bearbeide.

Betong produseres i flere forskjellige kvaliteter. Det er først og fremst styrke og bestandighet som skiller kvalitetene fra hverandre. Hvis man sammenligner de betongkvalitetene som brukes mest (B20, B25, B30, B35 og B45), kan man grovt sett si at den beste (B45) er 2-3 ganger sterkere enn den dårligste (B20). Forskjellen i levetid vil være omtrent den samme, dvs 2-3 ganger, men her kan det være større forskjeller. Levetiden er også sterkt avhengig av hvilke omgivelser betongkonstruksjonen står i, f.eks. om den står i tørre og frostfrie omgivelser innendørs, eller om den er utsatt for frost, vann og veisalter utendørs. Som regel blir betongkonstruksjoner armert. Det vil si at det støpes inn armeringsstenger av stål i betongen. Årsaken er at betong er et sprøtt materiale som lett sprekker opp når det utsettes for strekkrefter. Da er det armeringen som holder den sammen. Betong og armering fungerer sammen som et komposittmateriale - armert betong - der betongen bærer trykkreftene og armeringen strekkreftene. Enkelte konstruksjoner armeres ikke, rett og slett fordi de utformes slik at de kun blir utsatt for trykkrefter. Et godt eksempel ergravitasjonsdammer, som er demninger som utformes slik at vanntrykket i kombinasjon med egenvekten til dammen sørger for at betongen alltid vil stå under trykk.

Mange anser betongkonstruksjoner for å være vedlikeholdsfrie og tilnærmet evigvarende. Slik er det ikke. Betong vil brytes ned med tiden akkurat som andre materialer. Moderne betongkonstruksjoner av god kvalitet kan man forvente at vil stå i 50-200 år uten å behøve vedlikehold av betydning. Men hvis man har bygget med en betongkvalitet som er uegnet i det miljøet konstruksjonen står, eller har gitt konstruksjonen en uheldig utforming, kan den være moden for omfattende vedlikehold eller riving allerede etter 20-30 år.

Nedbryting av armert betong skjer enten ved at betongen brytes ned, ved at armeringen korroderer, eller ved en kombinasjon. Betong brytes ned hvis den blir utsatt for påkjenninger den ikke er laget for å motstå. Det kan være mekaniske påkjenninger, frost eller kjemiske reaksjoner med stoffer som er i eller kommer i kontakt med betongen. Hvis armeringen begynner å ruste skyldes dette nesten alltid enten karbonatisering eller kloridinntrengning.

Betong blir som de andre byggematerialer utsatt for ulike nedbrytningsmekanismer, i form av enten kjemisk, fysisk eller biologisk nedbrytning. De ulike nedbrytningsmekanismene fører til utvikling av ulike typer skader, f.eks. armeringskorrosjon, avskallinger, sprekker, riss, rustutslag, kalkutfelling og oppløsning av sementpastaen, dermed skal betong, som alle andre bygge materiale vedlikeholdes.